Det er så utrolig irriterende når jeg skal børste håret mitt, og så kommer jeg ikke på at jeg kanskje har fliseklemmer i det! Da ender det opp med hårfloker og fliseklemmer på gulvet, og kanskje i do om jeg er kjempe uheldig!
Skulle ønske det aldri skjedde igjen. Skulle ønske jeg kunne slippe sånne problemer!
Eller kanskje ikke? Tenk på de som ikke har hår. De slipper sånne problemer hver dag, de som f.eks har kreft eller annen sykdom som gjør at håret ikke vokser. De er heldige som slipper det! .. Eller kanskje ikke. Nei. Jeg er glad jeg har håret mitt. Jeg er glad at jeg har muligheten til å børste ut fliseklemmer, og jeg er glad jeg kan få hårfloker. Ja, jeg er glad jeg har dårlige hårdager. Jeg har i det minste muligheten til å ha det.
Men andre problemer, da! Herregud, jeg hater hver gang jeg skal bake en kake, og så brenner jeg den. Så må jeg begynne heeeelt på nytt! Slike problemer kunne jeg virkelig klart meg uten.
Eller kanskje ikke? Jeg har hvertfall ingrediensene til å lage en ny porsjon hvis jeg må. Jeg har all maten jeg trenger, og jeg har evnen til å lage god mat. Jeg er ikke fattig, jeg er rik nok til å overleve, og leve godt. Å bake kake gjør jeg fordi jeg syns det er gøy. Det er ikke alle i verden som kan gjøre sånn bare fordi det er gøy.
Nei, jeg er visst heldig der og.
Ok, ok, jeg har en ny. Jeg hater når jeg prater i telefonen, og så mister jeg dekning. Hvis jeg snakker om noe viktig f.eks, og akkurat når den personen jeg prater med skal til å si noe helt utrolig, så forsvinner signalet. Så må jeg ringe opp igjen senere, og så har liksom øyeblikket passert. Det er ikke like spennende lenger. Helt likt med datamaskinen, når jeg sitter på msn. Plutselig forsvinner internett, og jeg må vente og vente og vente. Kanskje jeg til og med må bevege meg ut av huset fordi det ikke er noe annet å gjøre. Der er jeg uheldig!
Eller kanskje ikke? Det er jo de som ikke har tilgang til internett eller mobiltelefoner. Eller teknologi i det hele tatt. De er fri fra de hengslene vi frivillig legger på oss selv, og hekter oss inn i. De vet hva det betyr å leve uten trangen til å sjekke facebook eller mail eller eller.
Kanskje jeg er ganske heldig når jeg blir tvunget vekk fra internett og mobiltelefoner. Kanskje det hjelper meg å holde fast på det livet som er utenfor huset, utenfor de trygge veggene jeg sitter inni. Kanskje jeg er ganske heldig der også.
Nå begynner det å bli vanskelig å holde fast på negativiteten her. Men jeg prøver meg videre, og kommer med et nytt eksempel på å være uheldig!
Som f.eks når noen i familien min irriterer meg! Det er noe av det verste jeg vet! Jeg har så mye familie og det er så irriterende når de liksom rotter seg sammen og prøver å bevise at jeg har feil i noe. Eller når de går sammen om å kjøpe gaver, og ikke sier noe til meg før helt i slutten etter at jeg har kjøpt gaver selv! DET er irriterende det. Der må jeg definitivt være uheldig!
.. Eeeeller kanskje ikke..? Jeg har hvertfall familie. Jeg har aldri opplevd at et menneske har gått bort. Jeg har opplevd et tap av et menneske før, men aldri på måten at de har dødd. Jeg har som sagt en stor familie, med mye kjærlighet. Jeg har alltid følt at noen har vært glad i meg, til og med når jeg har vært på randen til å forsvinne selv. Det har alltid vært noen der for meg, og jeg har alltid noen å stole på.
Jeg er jo utrolig heldig der, når jeg tenker meg om..
Javel da, men hallo, hallo, jeg har enda en!
Jeg eeeeer så uheldig når jeg glemmer å sette på ovnen på rommet mitt, og så kommer jeg hjem og så er det kaldt. DET er uheldig det, det er så uheldig for da ligger jeg under dynen og fryser og må vente helt til det blir varmt. Og kanskje hvis strømmen går, så går ovnen midt på natta, og så når jeg skal stå opp er det kaldt. Det er vanskelig å stå opp i et kaldt rom, for da vil jeg ikke ut av dynen! Da vil jeg bare sove, og så forsover jeg meg til jobb. Jeg haaaater å forsove meg! Med andre ord; Det er så uheldig når rommet mitt er kaldt!
Eller kanskje ikke.
Jeg har et rom. Et tak over hodet, en dyne, en pute, en seng med skikkelig god madrass. Om rommet så er kaldt, er det alltid en mulighet for å få det varmt igjen. Jeg er nok heldig der også. Jeg har jo alt jeg trenger, og mer enn det..
Jeg er uheldig ganske ofte. Masse fæle ting skjer med meg, som jeg skulle ønske at ikke skjedde. Det burde jeg spares for! .. Eller kanskje ikke.
Det handler egentlig bare om å se dypere inn i problemene mine, og innse at dette er ikke problemer. Det er potensiell verdi som bare må bli sett for å eksistere.
Det er vanskelig til tider, men om en bare bestemmer seg, så kan en se dypere på ting. Alt er ikke overfladisk.
Jeg har hvertfall bestemt meg for å tenke mer på det. Kanskje melken går ut på dato, hva så? Vi er rike nok til å kunne la den gå ut på dato uten å bli opprørte over det.
Kanskje håret mitt floker seg. Hva så? Jeg har hår.
Kanskje buksen min revner. Hva så? Jeg kan sy den.
Hvem bryr seg vel om uhell, når hellet ligger rett bak?
