Tusen år med telefonselgere

Skulle ønske det var ett enkelt ord jeg kunne si til en telefonselger for å bli slettet av alle arkiver, og aldri bli oppringt igjen.

"Eg ekje interessert"

"Ja, men du taper ingenting"

"Nei men eg e ikje interessert"

"Nei, men hvis du bare-"

"Eg ekje interessert."

"Du får en sms av meg nå, ikje sant.."

"Nei, eg e ikje interessert"

"Da kan du bare sende en enkel sms tilbake, så slettes du fra alt"

"Kan eg ikje bare sei det nå da?"

"Du får jo muligheten til å oppleve masse!"

"Men eg ekje interessert"

"Men du kan jo bare se på siden"

"Nei, eg komme ikje té å gjør det, eg e ikje interessert"

"Men du taper ingenting på det"

"Meeen eg komme ikje té å gjør det"

"..."

"Eg e ikje interessert."

"Ok.."

 

Hadde vært greit om han tok hintet den første gangen jeg sa det. ;P
Og til å tro at jeg vurderte å gå inn i telefonsalg en gang!

Et nytt innlegg

Om Siv.

 

:]]]]]]

Angrer litt ikke

Jeg angrer litt på at jeg kjøpte klær fra Nelly. Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg vært 600kr rikere,

Men hadde jeg ikke gjort det, hadde nok pengene gått til noe annet, og jeg hadde vært kald.

Men om jeg hadde vært 600kr rikere, hadde jeg kunnet ta bussen til jobb (Ikke at 13kr er store offeret, men dere vet.. En krone her og en krone der) istedet for å gå i det kalde været med masse vind.

Hadde jeg vært 600kr rikere, hadde jeg derimot sikkert fremdeles ikke hatt cash. Og kunne fremdeles ikke tatt bussen til jobb, men da hadde jeg vært kald. Genseren min holder meg varmere enn jeg vanligvis er.

 

Tror jeg angrer litt ikke, jeg.


Det er jo en veldig god genser.

(Slapp av, brukte ikke 600kr på denne, kjøpe to ting til.)

 

Angrer du litt ikke på noe?

Julens fangst



En liten oversikt over hva jeg fikk til jul! (Og forsinket bursdagsgave, lawl)

 

Takker for alle gaver, og sier meg virkelig fornøyd med året!

 

Ønskelister

Javel, på tide med ønskelister. Med mindre jeg har sagt noe konkret til noen, så ønsker jeg meg basically ingen TING.

Jeg vil ha gavekort, slik at jeg kan kjøpe det jeg vil ha selv. Det er skikkelig kjipt å få noe f.eks til min fremtidige leilighet som LYSER av noen andre sin personlighet, eller en pynteting jeg absolutt ikke trenger.
Jeg liker ikke å bytte gaver, og oftest ligger det ikke byttelapp heller.

Gavekort på disse butikkene hadde vært fint;

Expert
Traktøren

Kitch'n
Åhlens
Kid Interiør
Platekompaniet.

Gavekort er ikke upersonlig, det er en kjempegod hjelp til meg når jeg skal kjøpe noe jeg vil kjøpe selv.

Takk.

 

Og, det hadde vært superdupert å få DIN ønskeliste, om du forventer at jeg skal kjøpe noe til deg.
Jeg aksepterer ikke "Noe fint" eller "Jeg blir glad for alt". Sier du det, kan det være jeg kjøper noe kjempestygt og forventer at du blir glad uansett.

Får jeg ingenting, går jeg with my gut, og legger en byttelapp ved.

 

Strenge meg liker egentlig ikke julegaveshopping.

Eller kanskje ikke?

Det er så utrolig irriterende når jeg skal børste håret mitt, og så kommer jeg ikke på at jeg kanskje har fliseklemmer i det! Da ender det opp med hårfloker og fliseklemmer på gulvet, og kanskje i do om jeg er kjempe uheldig!
Skulle ønske det aldri skjedde igjen. Skulle ønske jeg kunne slippe sånne problemer!

Eller kanskje ikke? Tenk på de som ikke har hår. De slipper sånne problemer hver dag, de som f.eks har kreft eller annen sykdom som gjør at håret ikke vokser. De er heldige som slipper det! .. Eller kanskje ikke. Nei. Jeg er glad jeg har håret mitt. Jeg er glad at jeg har muligheten til å børste ut fliseklemmer, og jeg er glad jeg kan få hårfloker. Ja, jeg er glad jeg har dårlige hårdager. Jeg har i det minste muligheten til å ha det.

Men andre problemer, da! Herregud, jeg hater hver gang jeg skal bake en kake, og så brenner jeg den. Så må jeg begynne heeeelt på nytt! Slike problemer kunne jeg virkelig klart meg uten.

Eller kanskje ikke? Jeg har hvertfall ingrediensene til å lage en ny porsjon hvis jeg må. Jeg har all maten jeg trenger, og jeg har evnen til å lage god mat. Jeg er ikke fattig, jeg er rik nok til å overleve, og leve godt. Å bake kake gjør jeg fordi jeg syns det er gøy. Det er ikke alle i verden som kan gjøre sånn bare fordi det er gøy.
Nei, jeg er visst heldig der og.

Ok, ok, jeg har en ny. Jeg hater når jeg prater i telefonen, og så mister jeg dekning. Hvis jeg snakker om noe viktig f.eks, og akkurat når den personen jeg prater med skal til å si noe helt utrolig, så forsvinner signalet. Så må jeg ringe opp igjen senere, og så har liksom øyeblikket passert. Det er ikke like spennende lenger. Helt likt med datamaskinen, når jeg sitter på msn. Plutselig forsvinner internett, og jeg må vente og vente og vente. Kanskje jeg til og med må bevege meg ut av huset fordi det ikke er noe annet å gjøre. Der er jeg uheldig!

Eller kanskje ikke? Det er jo de som ikke har tilgang til internett eller mobiltelefoner. Eller teknologi i det hele tatt. De er fri fra de hengslene vi frivillig legger på oss selv, og hekter oss inn i. De vet hva det betyr å leve uten trangen til å sjekke facebook eller mail eller eller.
Kanskje jeg er ganske heldig når jeg blir tvunget vekk fra internett og mobiltelefoner. Kanskje det hjelper meg å holde fast på det livet som er utenfor huset, utenfor de trygge veggene jeg sitter inni. Kanskje jeg er ganske heldig der også.

Nå begynner det å bli vanskelig å holde fast på negativiteten her. Men jeg prøver meg videre, og kommer med et nytt eksempel på å være uheldig!
Som f.eks når noen i familien min irriterer meg! Det er noe av det verste jeg vet! Jeg har så mye familie og det er så irriterende når de liksom rotter seg sammen og prøver å bevise at jeg har feil i noe. Eller når de går sammen om å kjøpe gaver, og ikke sier noe til meg før helt i slutten etter at jeg har kjøpt gaver selv! DET er irriterende det. Der må jeg definitivt være uheldig!

.. Eeeeller kanskje ikke..? Jeg har hvertfall familie. Jeg har aldri opplevd at et menneske har gått bort. Jeg har opplevd et tap av et menneske før, men aldri på måten at de har dødd. Jeg har som sagt en stor familie, med mye kjærlighet. Jeg har alltid følt at noen har vært glad i meg, til og med når jeg har vært på randen til å forsvinne selv. Det har alltid vært noen der for meg, og jeg har alltid noen å stole på.
Jeg er jo utrolig heldig der, når jeg tenker meg om..

Javel da, men hallo, hallo, jeg har enda en!
Jeg eeeeer så uheldig når jeg glemmer å sette på ovnen på rommet mitt, og så kommer jeg hjem og så er det kaldt. DET er uheldig det, det er så uheldig for da ligger jeg under dynen og fryser og må vente helt til det blir varmt. Og kanskje hvis strømmen går, så går ovnen midt på natta, og så når jeg skal stå opp er det kaldt. Det er vanskelig å stå opp i et kaldt rom, for da vil jeg ikke ut av dynen! Da vil jeg bare sove, og så forsover jeg meg til jobb. Jeg haaaater å forsove meg! Med andre ord; Det er så uheldig når rommet mitt er kaldt!

Eller kanskje ikke.
Jeg har et rom. Et tak over hodet, en dyne, en pute, en seng med skikkelig god madrass. Om rommet så er kaldt, er det alltid en mulighet for å få det varmt igjen. Jeg er nok heldig der også. Jeg har jo alt jeg trenger, og mer enn det..

 

Jeg er uheldig ganske ofte. Masse fæle ting skjer med meg, som jeg skulle ønske at ikke skjedde. Det burde jeg spares for! .. Eller kanskje ikke.
Det handler egentlig bare om å se dypere inn i problemene mine, og innse at dette er ikke problemer. Det er potensiell verdi som bare må bli sett for å eksistere.
Det er vanskelig til tider, men om en bare bestemmer seg, så kan en se dypere på ting. Alt er ikke overfladisk.

Jeg har hvertfall bestemt meg for å tenke mer på det. Kanskje melken går ut på dato, hva så? Vi er rike nok til å kunne la den gå ut på dato uten å bli opprørte over det.
Kanskje håret mitt floker seg. Hva så? Jeg har hår.
Kanskje buksen min revner. Hva så? Jeg kan sy den.





Hvem bryr seg vel om uhell, når hellet ligger rett bak?

Om hykleri

Jeg skal være ærlig. Jeg er en av de største hyklerene jeg selv kjenner, og jeg er klar over det.
Men på vei hjem fra byen idag kom jeg til å tenke på noe jeg ble sagt tidligere. En av naboene mine var visst litt opprørt over at jeg har bleika håret fordi "det er jo egentlig så fin farge fra før av!".
Jeg tok meg absolutt ikke nær av dette, og bryr meg igrunn veldig lite om akkurat sånne ting når litt eldre folk kommenterer mitt utseende.
Men jeg begynte å stusse litt på en ting..

Når vi vokser opp, blir vi lært at man skal, og må, ikke tenke på hva andre syns om oss. Vi må være oss selv, til det ytterste. Hvis vi føler oss bra med det og det klesplagget, eller den og den hårfrisyren så må vi fortsette slik. Nettopp fordi det er vår egen komfort vi skal bry oss om. Vi skal ikke tilpasse oss etter andres måte å være eller se ut på.

"Vær den du er, og vik aldri vekk"

Hvis dette er det vi blir lært opp til, hvorfor blir vi da så kritisert når vi tråkker utenfor linjene?
Jeg har aldri i mitt liv blitt kritisert for måten jeg ser ut på, av mine foreldre. De har vært støttende i det jeg har gjort med håret mitt, klærne mine og sminken min. (Husker bare en gang hvor min mor begynte en smertefull diskusjon om sminken min, men det er egentlig ikke noe særlig å tenke på nå.)
Jeg har vært heldig sånn sett.
Men jeg har derimot fått høre av andre eldre, helst damer, at jeg ikke er sømmelig. Dette har da helst gått ut over hårfargene mine.
Jeg har fått direkte kommentarer som skar seg innpå meg. Kommentarer som "Nei, du er rett og slett stygg på håret."
Og jeg vet også om tilfeller hvor mennesker rundt meg har fått kommentarer som tilsier at de er nødt til å forandre på måten de er.
Jeg husker også da jeg nettopp begynte min første jobb, sjefen så på meg en gang og sa at jeg var nødt til å gå i andre klær om jeg ville jobbe der.
Så jeg tenker..
Hvis alle er så satt på å lære opp ungene sine til at de må være den de er, hvorfor skal de da begynne å kritisere når barnet endelig finner ut hvem de vil være akkurat der og da?
Er ikke det ganske hyklerisk?

Det første vi lærer er "vær degselv." men når vi da gjør det, lærer vi plutselig "vær den andre vil".

Skal vi ignorere det folk sier til oss i senere tid, og følge opp det vi har blitt lært, eller skal vi ignorere det vi har blitt lært og følge opp det folk krever av oss?
Hvis min far f.eks hadde sagt at jeg var stygg med nesepiercingen min (han liker egentlig ikke piercinger, men sier ikke noe om mine), skulle jeg da ha fulgt orderen hans og tatt den ut fordi han ikke liker den, eller skulle jeg da ignorert det han sier nå og heller tenkt på det han sa tidligere om at jeg må gjøre det jeg selv vil med mitt utseende?

Hva er igrunn vitsen med alt dette?
Hva er vitsen med å lære opp dine barn til å gjøre som de vil med sitt eget utseende, for så å kritisere dem for det senere? Som sagt, har ikke mine foreldre gjort dette. Nå tenker jeg generelt.

De eldre må jo også ha lært sine barn (våre foreldre/besteforeldre) dette, så hvis de vil at deres barn skal være seg selv, hvorfor får ikke da alle andre lov til å være det?
Hvorfor kommenterer de slike ting?

Jeg skal innrømme, da jeg fikk kommentaren "Du er stygg" av en eldre kvinne, selv om hun ikke kjenner meg, ble jeg faktisk såret.
Ikke fordi hun har meninger om hvordan jeg ser ut, fordi det har alle, men pga kommentaren var så krass og ekstrem at jeg ble tatt på sengen av den.

Alle skal selvfølgelig få lov til å ha en mening om hvordan andre ser ut. Dette er det første vi gjør når vi ser noen, vi danner oss en mening og en fordom. Men slik er det bare, vi er laget sånn!

Poenget mitt er, at hvis vi skal få lov til å være oss selv, og vil at våre barn skal være seg selv, er det ikke da kjempehyklerisk å se ned på, og kommentere stygt til de som faktisk er seg selv, fordi det ikke passer inn i vårt bilde?

Jeg kommer aldri til å høre på andre, uansett.
Den jeg er, er den jeg har skapt, og ingen andre. Vennene mine liker meg fordi jeg er meg, og ikke faen om noen skal få ødelegge min person.

Jeg har skapt meg.








Brikke for brikke.








Det har ikke du.


 

Hva syns du om dette?

Har du noen gang fått en stygg kommentar om utseendet ditt?
- Kjente denne personen deg?

En hemmelighet for å gjøre dagen din lysere

Denne får meg alltid i bedre humør, uansett hva som har skjedd. Den minner meg på alt det fine i verden.
Rart at en liten kortfilm kan gjøre det?

Take a look-see:

 

 

 

Hvordan føler du deg nå?

Les mer i arkivet » Februar 2012 » Desember 2011 » November 2011
hits