Om hykleri

Jeg skal være ærlig. Jeg er en av de største hyklerene jeg selv kjenner, og jeg er klar over det.
Men på vei hjem fra byen idag kom jeg til å tenke på noe jeg ble sagt tidligere. En av naboene mine var visst litt opprørt over at jeg har bleika håret fordi "det er jo egentlig så fin farge fra før av!".
Jeg tok meg absolutt ikke nær av dette, og bryr meg igrunn veldig lite om akkurat sånne ting når litt eldre folk kommenterer mitt utseende.
Men jeg begynte å stusse litt på en ting..

Når vi vokser opp, blir vi lært at man skal, og må, ikke tenke på hva andre syns om oss. Vi må være oss selv, til det ytterste. Hvis vi føler oss bra med det og det klesplagget, eller den og den hårfrisyren så må vi fortsette slik. Nettopp fordi det er vår egen komfort vi skal bry oss om. Vi skal ikke tilpasse oss etter andres måte å være eller se ut på.

"Vær den du er, og vik aldri vekk"

Hvis dette er det vi blir lært opp til, hvorfor blir vi da så kritisert når vi tråkker utenfor linjene?
Jeg har aldri i mitt liv blitt kritisert for måten jeg ser ut på, av mine foreldre. De har vært støttende i det jeg har gjort med håret mitt, klærne mine og sminken min. (Husker bare en gang hvor min mor begynte en smertefull diskusjon om sminken min, men det er egentlig ikke noe særlig å tenke på nå.)
Jeg har vært heldig sånn sett.
Men jeg har derimot fått høre av andre eldre, helst damer, at jeg ikke er sømmelig. Dette har da helst gått ut over hårfargene mine.
Jeg har fått direkte kommentarer som skar seg innpå meg. Kommentarer som "Nei, du er rett og slett stygg på håret."
Og jeg vet også om tilfeller hvor mennesker rundt meg har fått kommentarer som tilsier at de er nødt til å forandre på måten de er.
Jeg husker også da jeg nettopp begynte min første jobb, sjefen så på meg en gang og sa at jeg var nødt til å gå i andre klær om jeg ville jobbe der.
Så jeg tenker..
Hvis alle er så satt på å lære opp ungene sine til at de må være den de er, hvorfor skal de da begynne å kritisere når barnet endelig finner ut hvem de vil være akkurat der og da?
Er ikke det ganske hyklerisk?

Det første vi lærer er "vær degselv." men når vi da gjør det, lærer vi plutselig "vær den andre vil".

Skal vi ignorere det folk sier til oss i senere tid, og følge opp det vi har blitt lært, eller skal vi ignorere det vi har blitt lært og følge opp det folk krever av oss?
Hvis min far f.eks hadde sagt at jeg var stygg med nesepiercingen min (han liker egentlig ikke piercinger, men sier ikke noe om mine), skulle jeg da ha fulgt orderen hans og tatt den ut fordi han ikke liker den, eller skulle jeg da ignorert det han sier nå og heller tenkt på det han sa tidligere om at jeg må gjøre det jeg selv vil med mitt utseende?

Hva er igrunn vitsen med alt dette?
Hva er vitsen med å lære opp dine barn til å gjøre som de vil med sitt eget utseende, for så å kritisere dem for det senere? Som sagt, har ikke mine foreldre gjort dette. Nå tenker jeg generelt.

De eldre må jo også ha lært sine barn (våre foreldre/besteforeldre) dette, så hvis de vil at deres barn skal være seg selv, hvorfor får ikke da alle andre lov til å være det?
Hvorfor kommenterer de slike ting?

Jeg skal innrømme, da jeg fikk kommentaren "Du er stygg" av en eldre kvinne, selv om hun ikke kjenner meg, ble jeg faktisk såret.
Ikke fordi hun har meninger om hvordan jeg ser ut, fordi det har alle, men pga kommentaren var så krass og ekstrem at jeg ble tatt på sengen av den.

Alle skal selvfølgelig få lov til å ha en mening om hvordan andre ser ut. Dette er det første vi gjør når vi ser noen, vi danner oss en mening og en fordom. Men slik er det bare, vi er laget sånn!

Poenget mitt er, at hvis vi skal få lov til å være oss selv, og vil at våre barn skal være seg selv, er det ikke da kjempehyklerisk å se ned på, og kommentere stygt til de som faktisk er seg selv, fordi det ikke passer inn i vårt bilde?

Jeg kommer aldri til å høre på andre, uansett.
Den jeg er, er den jeg har skapt, og ingen andre. Vennene mine liker meg fordi jeg er meg, og ikke faen om noen skal få ødelegge min person.

Jeg har skapt meg.

Brikke for brikke.


Det har ikke du.


 

Hva syns du om dette?

Har du noen gang fått en stygg kommentar om utseendet ditt?
- Kjente denne personen deg?

5 kommentarer

Kristine

11.03.2011 kl.19:30

Eg like eg like eg like! å eg like deg som du ser ut å allerhelst som du e som person <3 D e tøfft gjort av deg, å d e på den måten folk bør sjå på folk som våge å jer ting! Eg digge deg vennen <3

Bettina

11.03.2011 kl.19:46

Synes du er fiiin jeg :D Og har alltid elsket hårfargene du har hatt :P

Vel, jeg hadde jo min lille "mørke periode" hvor jeg hørte på metal og hard rock, og gikk som regel alltid i sorte og grå klær. På skolen ble jeg kalt emo, og følte folk (til og med slektninger) snakket litt bak meg om hvor alvorlig og sinna jeg alltid så ut. Og jeg mislikte hver gang de skulle kommentere, for det første var det jo (tydeligvis) bare en fase, og jeg synes jeg kunne få lov til å utvikle meg selv som jeg selv følte for, og ikke som andre synes, akkurat som du skriver. Var en forferdelig følelse å ikke kunne utforske hva jeg selv likte, og hele tiden bare få det fortalt. Føler det slik noen ganger fortsatt, men tar meg ikke så nær av det med mindre noen direkte forteller meg hva som er galt med meg.

hans ole

11.03.2011 kl.21:39

ver den du vil du.me så like deg gjør det fordi du e den du er,

Jan Martin Kristensen

12.03.2011 kl.00:16

Uansett hva folk oppfatter som pent eller stygt så er det helheten i en person som er viktig. Om man hadde tatt seg tid til å bli kjent med et menneske som skiller seg ut. Ville man kanskje funnet det mest vidunderlige menneske en noensinne hadde møtt.

Jeg er stolt av mine barn som har mot til å være seg selv. Det er enestående å kunne være den man vil uten å gi etter for press fra andre.

Jeg er heldig som har barn som er så reflektert over sin egen person at de kan være seg selv i alle situasjoner.

Mine barn er de mest vidunderlige mennesker jeg vet om.!!! Jeg er heldig !!!!

stine

14.03.2011 kl.22:00

du e ein av di finaste eg kjenne. eg like håret ditt. å nesepiercingen din (bare fordi eg og har sånnein)

åsså når eg hadde grønt å lilla hår, gikk eg hjem fra skolen ein dag. så gikk det ein barnehage/klasse forbi å ein liten gutt, som stoppa opp å stirra å sa "oooi du hadde tøfft hår!".. eg smilte resten av dagen. det va supert.

Skriv en ny kommentar

Baby firefly

Baby firefly

25, Haugesund

Gjennoppliving av rosabloggen på en litt mindre rosa måte.

Kategorier

Arkiv

hits